Birgit Vallas kommuneblogg
Birgit Valla: Foto: Lise Skjæraasen Bekkevold
Birgit Valla er kommunepsykolog, ansatt i Stange kommune i Hedmark, i Virksomhet Barn og Familie. Med fem års erfaring fra spesialisthelsetjenesten i bagasjen, deler hun i denne spalten sine personlige tanker om hverdagen som kommunepsykolog. Holdninger og meninger som uttrykkes i bloggtekstene, er ikke nødvendigvis sammenfallende med Norsk Psykologforenings synspunkter. Spaltisten har en midlertidig pause fordi hun skriver bok.
Støttesamtaler, behandling eller terapi?
Pip pip…. Jeg gløtter på øynene og ser 04.00 lyse mot meg fra vekkeklokka. På tide å stå opp og teste Viggo Widerøes visjon om at i Norges langstrakte land kan man reise hvor man vil, innenfor en dag. For meg begynner denne dagen tidlig nok. Avgang Hamar stasjon 05.12. Her er det mange trøtte mennesker på toget, og jeg dupper litt selv. Fly til Trondheim, så videre til Namsos.
Arbeid på blå resept
”Det er helt merkelig, for nå er jeg så glad som når jeg drekker, hver eneste dag”. Dette sier en ung mann kort tid etter at han har kommet seg ut i arbeid. Historien fortelles av Adrian Lorentsson, nestleder i Mental Helse Ungdom.Adrian snakker videre om hvor viktig det er at ungdom blir tatt på alvor og stilt krav til. Hans klare oppfordring til oss fagfolk er at vi må slutte å forstå oss så mye på, og heller ha forventninger.
Hvor ble det av den nye psykiatrien?
På Erfaringskonferansen i Trondheim i september intervjuet psykolog Halldis Hjort psykiater Svein Haugsgjerd under overskriften ”Hvor ble det av den nye psykiatrien?”. Tilhørerne ble tatt med på en historisk reise fra Haugsgjerds gryende karriere på 60-tallet og frem til i dag. Nå er det nok mange måter å se på historien, men det jeg husker fra intervjuet er den optimismen Haugsgjerd og hans likemenn hadde på slutten av 60 tallet.
Les kommentarer (1)