Mitt syn er at helseprofesjonene forvalter en svært viktig humanitær arv i vårt samfunn- et fagetisk utgangspunkt, nemlig at vi forholder oss til å avhjelpe sykdom og lidelse hos andre mennesker uavhengig hvem de er og hvilken status de har. Et viktig uttrykk for dette er legenes Hippokratiske ed. Mitt syn er at dette like selvfølgelig gjelder oss psykologer. Denne humanitære tradisjonen er det som gjør at mennesker får hjelp fra helseprofesjonene også i konfliktområder og i krigssituasjoner. Organisasjoner som f.eks. Røde Kors og Leger uten grenser bidrar på denne måten at menneskelivets verdi blir holdt oppe også i ekstremsituasjoner og at nød og lidelse blir avhjulpet. Dette gjelder etter mitt syn like selvfølgelig alle mennesker som befinner seg i Norge. I denne saken bør man anlegge en fagetisk vinkling og en menneskerettighetsvinkling. I Sverige har man mer systematisk kartlagt papirløses helseproblemer. Det viser seg at svært alvorlige helseskader kan bli og blir følge av at disse menneskene ikke får helseoppfølging. Vi vet også at mange av disse menneskene har alvorlige traumer som gir psykiske skader. Erfaringene fra Helsesenter for papirløse migranter viser at mange har alvorlige psykiske vansker. De store Fagorganisasjonene , Legeforeningen, Psykologforeningen og Sykepleierforbundet og også frivillige organisasjoner som Røde Kors har tydelig signalisert at de ut fra et rent helseperspektiv støtter at samfunnet yter vanlig helsehjelp til de papirløse. Helsedirektoratet har i en uttalelse fra 2009 sagt at syke papirløse ikke bare bør få rett til akutt helsehjelp, men også rett til forebyggende og kurativ helsehjelp både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.
Psykologforeningen skal etter mitt syn forvalte et psykologfaglig perspektiv på psykisk lidelse og et fagetisk perspektiv i forhold til det å yte hjelp som faggruppe der det er åpenbare behov , det vil også innebære at vi i noen spørsmål kan komme til å være uenige med landets myndigheter.


Mvh Karl Eldar Evang (Psykologforeningens representant i ressursgruppen tilknyttet helsesenter for papirløse migranter.)

Jeg begriper ikke hvorfor Psykologforeningen skal mene noe om dette kompliserte feltet i det hele tatt. Og på vegne av hvem? Det er da mange medlemmer som mener at vi ikke skal legge forholdene til rette for folk som faktisk oppholder seg ulovlig i landet. Og alle vet jo at psykologisk helsehjelp har svært begrenset effekt når livssituasjonen for øvrig er så usikker og vanskelig. Skal vi virkelig bruke ressurser på dette?? Vi kan vel heller evt bidra til at folk får helsehjelp i de landene hvor de skal være, såfremt det ikke finnes der.

Jeg syns Psykologforeningen burde være mer lojal mot de demokratisk valgte myndighetene i det landet de tilhører - Norge, og den offisielle norske politikken. Det er jo dette majoriteten i befolkningen vil. Jeg vil anta at majoriteten av medlemmene da også mener det samme!

VI har flere tenker jeg friskt i minnet mannen(somalier) som gikk av mokk på en av oslos trikker med kniv drepte noen og skadet mange............

Tenk på hvordan ting er på asyl mottakene der flere bor uten lås på dørene sine og kanskje minimum to stykker på rommene...... at noen i dette tette miljøet plutslig går avmokk...


For ikke å glemme
Barn som får ødelagt sine liv p.g.a psykisk ustabile foreldre....