Miljø viktigere enn arv for utvikling av psykiske lidelser
Tidsskrift for Norsk Psykologforening
Den som jakter på genetiske årsaker til psykiske lidelser, vil trolig jakte forgjeves. Miljøbelastninger har større betydning enn tidligere antatt, fremgår det av artikkelen "Ingen gener for psykiske lidelser" i Tidsskrift for Norsk Psykologforening som er på gata med sin juniutgave.
Under vignetten "Forskningsnytt" presenterer Roar Fosse en
sammenfatning av forskning som viser at at det ikke er genene i seg
selv, men prosesser i cellekjernen rundt DNA som styrer hvordan genene uttrykker seg. Prosessene blir sterkt preget av miljøerfaringer gjennom barndom og oppvekst. Psykiske lidelser ser ut til å utvikle seg ved at belastende miljøerfaringer endrer de genetiske prosessene. Dette påvirker igjen både hjerneutvikling og psykologisk funksjon inn i voksen alder, skriver Fosse, som har foretatt en gjennomgang av aktuell litteratur på området.
Fosse viser blant annet til studier av overgrep mot barn. Studiene dokumenterer at overgrepene gjerne følger enkelte familier gjennom generasjoner. Opp mot 70 prosent av foreldre som er overgripere, har selv opplevd overgrep i oppveksten. 20-30 prosent av barn som utsettes for overgrep, utviser selv overgrepsatferd som foreldre, og mønsteret ses hos både mennesker og aper. Studiene viser imidlertid at barn av overgripende mødre ikke selv blir overgripere mot egne barn når de vokser opp hos ikke-overgripende adoptivmødre. Og motsatt: Barn av ikke-overgripende biologiske mødre utvikler overgrepsatferd mot egne barn når de oppdras av en overgripende adoptivmor. "Disse funnene tyder på at det er miljøarven og ikke genetisk arv som har årsaksstatus når overgrep mot barn videreføres gjennom generasjoner", skriver Fosse som er forskningssjef Psykisk helse ved i Sykehuset Asker og Bærum.
Psykisk lidelse og vold
Under overskiften Psykisk lidelse og vold, gjennomgår NTNU-professor Kirsten Rasmussen blant annet ratene for drap begått av personer med alvorlig psykisk lidelse og diskuterer utviklingen når det gjelder muligheten til å forutsi vold/drap. Hun viser at
- Gjennomsnittet for totalt antall drap i Norge per år har vært for nedadgående på 2000-tallet: fra 50 til 35.
- Av disse er 10-20 prosent begått av personer med alvorlig sinnlidelse (har også sunket).
- Det er vanskelig å forutsi risiko
Rasmussens artikkel er hyperaktuell fordi den griper rett inn arbeidet til det såkalte Olsen-utvalget som regjeringen har nedsatt for å granske drap begått av personer med kjent psykisk lidelse.
Peter Pan og anorexi
Finn Skårderud er aktuell med fagartikkelen "Mannen som ikke kunne vokse opp" om Peter Pans forfatter James M. Barrie. Peter Pan var redd for å bli voksen og ”Peter Pan Syndrome” har vært brukt som betegnelse på anorexia nervosa. Skårderud spør om ikke Barrie selv var et offer for tilstanden og diskuterer utfordringer som følger med å vokse opp og modnes.
Himmel og hav!
Under den storslåtte tittelen "Å hav! Å himmel" intervjuer journalist Nina Strand poet og skolepsykolog Helge Torvund. I forblåst Jæren-landskap forteller Torvund om dikt og terapi, ikke minst om hvordan de to fenomenene noen ganger kan spille på lag. Torvund er aktuell med boka "Sjelsord. Om terapi, poesi og hypnose".
Røde ballonger
I "Om barn, fantasi og raude ballongar" skriver journalist Arne Olav Hageberg om den klassiske barnefilmen "Den røde ballongen" av franskmannen Albert Lamorisse. Også her er temaet modningsangst. Filmen har inspirert en Taiwansk regissør til å lage en ny versjon.
Gjerrige psykologer?
I kommentarinnlegget "Er psykologer gjerrige?", undrer psykologspesialist Anne Skard seg over hvorfor hun så å si aldri får respons på kronikker og annet hun presterer i Tidsskriftet. ”Synes vi det er vanskelig å kommentere noe dersom vi er kritiske og negative eller uenige?” spør hun.