Mindre bruk av institusjoner etter barnevernsreformen
Det har vært en nedgang i bruken av institusjoner og en økning i bruken av fosterhjem etter at staten overtok ansvaret for det fylkeskommunale barnevernet i 2004. I en ny rapport spør forskere om utviklingen har gått for langt.
19 ulike fylkeskommunale barneverntjenester skulle bli ett statlig barnevern som skulle sørge for god faglig og økonomisk styring av det statlige barnevernet. Reformen er blitt evaluert, og 4. januar publiserte Barne- likestillings- og diskrimineringsdepartementet resultatene.
Målet om tiltaksvridning, det vil si redusert bruk av institusjoner, er nådd, konkluderer forskere ved Fafo og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd aldring. Det har vært en nedgang i bruken av institusjoner målt ved antall i institusjon på slutten av året og ved antall oppholdsdager i institusjon. Det har samtidig vært en stor økning i bruken av fosterhjem.
I rapporten stiller forskerne spørsmål om vridningen kan ha gått for langt; om den økte bruken av fosterhjem heller skjer fordi man ikke ønsker institusjon, enn som resultat av en gjennomtenkt politikk for hva fosterhjem skal være.
I rapporten argumenteres det med at utviklingen kan være uheldig fordi det er snakk om ulike grupper barn og unge. Halvparten av de som bor i institusjon er plassert på grunn av atferdsvansker eller rusproblemer. Dette er gjerne unge som svært lett opplever mislykte fosterhjemsplasseringer, heter det.