Psykisk helsevern er taperen
Helse Sør og Helse Øst er slått sammen.
Sammenslåingen har foregått på premissene til somatisk medisin. Behovene til psykisk helsevern er skjøvet ut på sidelinjen, heter det i dette debattinnlegget som bortsett fra et lite tillegg, er identisk med det som stod i Aftenposten 15. november.
Taperne vil i siste instans være pasienter med psykiske problemer og rusavhengige. Vi som jobber i psykisk helsevern er bekymret for at faglige kvalitetskrav skal underordnes rent administrative behov. For oss er målet at Hovedstadsprosessen skal sette samme høye krav til faglig kvalitet og utvikling innen psykisk helsevern, som den gjør for somatisk medisin. For å lykkes med det, mener vi Helse Sør-Øst må vektlegge følgende sentrale områder:
- Akuttberedskapen må styrkes med mulighet for spesialistvurdering. Ved mistanke om psykose eller annen alvorlig lidelse, må kontakt og utredning være iverksatt senest innen 24 timer.
- Psykisk helsevern for voksne og for barn og unge (BUP) må ses i sammenheng. Psykisk helsevern for barn og unge må derfor organisatorisk legges til samme divisjon som voksne.
- Rehabilitering og samarbeidet mellom primærhelse og spesialisthelsetjenesten må styrkes på flere områder. Økte arbeidsmuligheter og økt innsats for at de med størst behov også får mulighet til egen bolig må sikres i alle kommuner. Forskning og evaluering må styrkes, med samme innsats som for rehabilitering innen somatisk medisin.
- Behandlingstilbudet ved de distriktpsykiatriske sentrene (DPS) må videreutvikles slik at de er i stand til å mestre et videre spekter av psykiske lidelser. Opptrappingsplanen for rusfeltet må ses i sammenheng med videreutviklingen i psykisk helsevern. Fagfeltet omkring de store almenpsykiatriske lidelsene må styrkes og på lik linje med somatisk medisin må det bygges opp sterke forskningsmiljøer for å sikre faglig utvikling og ivaretakelse av spisskompetanse.
- Helse Sør-Øst har avdelinger med relativt store variasjoner i tvangsbruk. Arbeidet med å finne årsaken er i gang, men må prioriteres. Formålet er å redusere bruken av all unødig tvang.
Opptrappingsplanen for psykisk helse avsluttes i 2008 etter ti års virke. Resultatet av planen er at Norge sannsynligvis er det land i verden med mest ressurser og personell til behandling av psykiske lidelser. Vi har derfor et spesielt ansvar for å utvikle best mulig faglig nivå på pasienttjenestene. Klarer vi ikke det, vil mye av innsatsen i kjølvannet av Opptrapingsplanen være bortkastet.
Vi tror at dette også fremover vil kreve økt økonomisk innsats. Det betyr at det må bli slutt på at somatiske avdelinger tar pengene som skal brukes på psykisk helse.. En slik praksis har vokst frem flere steder. Helse Sør-Øst har nå en historisk anledning til å heve nivået på psykisk helsevern i hovedstadsområdet. Grip den!