Underskudd på psykologer, ingen nye studieplasser
Utdannings-
myndighetene har ingen umiddelbare planer om å utvide antall plasser ved psykologstudiet trass i økt psykologbehov i kjølvannet av samhandlingsreformen. Det bekymrer Psykologforeningens president, Tor Levin Hofgaard, som minner om at NAV i sin siste bedriftsundersøkelse registrerte 550 ubesatte stillinger for yrkesgruppen.
8. april presenterte regjeringen forslaget til nye kommunehelselov. Forslaget innebærer blant annet at kommunene i fremtiden skal kunne tilby behandlerkompetanse som en del av sine psykiske helsetjenester. Behandlingsoppgaver utføres i dag i stor grad av landets 200 kommunepsykologer. De har ansvar for alt fra tidlig intervensjon til å ta seg av personer med tunge lidelser og rusproblematikk som er utskrevet fra psykisk helsevern til hjemkommunen.
Økende behov
Hofgaard mener dette er oppgaver som vil etterspørres med økende styrke etter hvert som de ulike bitene i samhandlingsreformen kommer på plass. Han viser til at Nasjonalt folkehelseinstitutt har beregnet at det er behov for 1300 psykologer i kommunehelsetjenesten bare til barn og unge for å sikre likverdig tilbud slik samhandlingsreformen legger opp til.
- I tillegg vet vi at eldrepopulasjonen vil øke kraftig de nærmeste tiårene, og at eldres psykiske lidelser er sterkt underbehandlet. Vi er altså et godt stykke unna å få dekket behovet, sier han.
Han påpeker at samhandlingsreformen skal bidra til at de som jobber i spesialisthelsetjenesten, faktisk driver spesialistbehandling, og at ikke alle som har psykiske plager skal måtte henvises til spesialist. Det mener han forutsetter psykologkompetanse også i kommunen.
- Man skaper ikke et bedre psykisk helsetilbud ved å flytte ressurser fra psykisk helsevern til førstelinjen. Det er like unaturlig som å fjerne legestillinger fra kreft- eller hjerteavdelinger fordi man satser på forebygging og tidligintervensjon i kommunene gjennom fastlegeordningen, mener han.
Feil statistikkgrunnlag
Hofgaard mener myndighetene bygger på feil statistikkgrunnlag når de nå beregner kompetansebehov for å følge opp samhandlingsreformen.
- Statistisk sentralbyrås modell HELSEMOD som hvert år fremskriver behovet psykologer og annet helse- og omsorgspersonell, har ikke tatt høyde for at primærhelsetjenesten skal styrkes. Derfor er det en kortslutning når byrået antyder et overskudd på 1800 psykologer i 2030. Etter alle solemerker vil det stikk motsatte skje: Etterspørselen etter psykologer vil øke, sier Hofgaard.
Allerede i dag er det et gap på 1000 psykologer mellom Helsemods fremskrivning og NAVs tall.
Mer populært enn noensinne
Profesjonsstudiet i psykologi er mer populært enn noensinne. På Psykologisk institutt ved NTNU ligger 22 søknader på bordet for hver studieplass fremgår det av Samordna opptak. Samme tendens ses ved Universitetet i Oslo, der bare juss-studiet er mer populært.
Fra høsten 2009 ble det opprettet 40 nye studieplasser for profesjonsstudiet med lik fordeling mellom Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Etter det har det vært stopp. Så seint som i mars 2011 fikk Universitetet i Agder tommelen ned for å opprette profesjonsstudium. Kunnskapsdepartementet begrunnet avslaget ved å henvise til SSBs behovsanalyser.
Verstefall-scenariet er et regulært dropp i antall studieplasser fordi danske myndigheter har varslet et trangere nåløye for utenlandske studenter ved sine universiteter. Hvert år utdannes drøye 40 norske psykologer ved danske utdanningsinstitusjoner.