Vil se nærmere på behandlingskriteriet
Alle vil redusere tvangsbruken, men hvordan? Flertallet i en arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet, foreslår et eget lovutvalg som skal se nærmere på bruk av tvang i psykisk helsevern. Sentralt står spørsmålet om det såkalte ”behandlingskriteriet”.
Arbeidsgruppen som har vært ledet av jussprofessor Jan Fridtjof Bernt ved Universitetet i Bergen, uttrykker bekymring for de høye tvangstallene i Norge. Tallene varierer mellom institusjoner og regioner, og kan ikke forklares ut fra pasientgrunnlaget.
Utvalget etterlyser mer kunnskap om tvangsbruk, men har ikke kommet frem til et felles standpunkt når det gjelder spørsmålet om lovendringer. Uenigheten dreier seg blant annet om endringer i eller fjerning av det såkalte behandlingskriteriet. Dette kriteriet forutsetter at tvangen er nødvendig enten for at vedkommende ikke skal bli vesentlig verre, eller for at utsikten til bedring ikke skal bli vesentlig redusert.
Last ned Helsedirektoratets rapport Vurdering av behandlingsvilkåret i psykisk helsvernloven (IS-1370)
Åpner for paternalisme
Psykologforeningens representant i arbeidsgruppen, fagsjef Anders Skuterud, sier at dagens behandlingskriterium åpner for større grad av paternalisme enn ønskelig. Han presiserer imidlertid at eventuelle endringer i kriteriet må ses i sammenheng med øvrig regelverk og med andre tiltak.
- Hvis vi for eksempel fjerner behandlingskriteriet uten samtidig å foreta andre endringer, kan vi oppleve at sinnslidende isteden tvangsinnlegges med henvisning til farekriteriet, som forutsetter at vedkommnede utgjør en alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse. Da vil vi være like langt unna målet om redusert tvangsbruk, sier Skuterud.
Han tilhører gruppens flertall som ønsker endringer i dagens regelverk, men mener at det ikke er et godt alternativ å fjerne behandlingskriteriet alene.
Samtykkekompetanse
Skuterud sier vurdering av samtykkekompetanse vil være en sentral utfordring i det videre arbeidet for å redusere tvangsbruken.
- Hvordan vurdere hvorvidt noen er i stand til å avgjørelser som får konskevener for eget liv? Dette er ingen enkel oppgave, og det vil alltid inkludere skjønnsmessige og moralske overveielser, sier han.
Skuterud sier at det ikke er automatikk i at en person med en alvorlig sinnslidelse vil mangle samtykkekompetanse.
- Forskning viser at personer med alvorlig sinnslidelse har betydelig bedre kompetanse enn tidligere antatt til å ta avgjørelser om egen behandling. Dette er kunnskap som det er svært viktig å ta med seg i det videre arbeidet for å redusere tvangsbruken, sier han.
Arbeidsgruppen har også foreslått en rekke nye tiltak for å forebygge tvangsbruk. Blant disse er:
- Bygge opp gode kommunale tilbud for personer med psykiske lidelser i form av ulike typer boliger, hjemmetjenester, støttekontakter, arbeid, skole og fritidstilbud for å sikre gode rehabiliteringsforløp og hindre tilbakefall.
- Sikre systematisk oppfølging av personer med en langvarig og alvorlig psykisk lidelse fra kommunene og psykisk helsevern, gjennom etablering av aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team), brukerstyrte plasser og liknende.
- Krisesteder med lav terskel.
- Videreføre og styrke utbyggingen av kompetente DPS´er som også har døgnbaserte akutt- og krisetjenester.