Ytterligere 10 millioner til lavterskel
Regjeringen foreslår ytterligere 10 millioner kroner til oppbygging av lavterskeltilbud med psykologer i kommunene. Modellutprøvingen av psykologer i kommunehelsetjenesten skal evalueres, med oppstart høsten 2010. Her får du kapittel for kapittel en oversikt over omtale av ”psykisk helse" i budsjettproposisjonen for Helse- og omsorgsdepartementet.
Gå til budsjettproposisjonen for Helse - og omsorgsdepartementet
Kap 1.1 Regjeringens mål, s. 9
”Regjeringen vil styrke kommunehelsetjenesten gjennom økte ressurser og økt kompetanse. Regjeringen vil legge til rette for at en større andel av forventet vekst i helse- og omsorgssektorens samlede budsjetter i årene framover kommer i kommunene.” ”Psykisk helse skal fortsatt prioriteres. Det skal særlig legges vekt på psykisk helse for barn og unge og på tiltak for å redusere ventetider til behandling”
Kap 1.2 Status for omsorg og helse, s. 10
”Tidligere var infeksjonssykdommene det store folkehelseproblemet. I dag har kroniske ikke-smittsomme sykdommer (hjerte og karsykdommer, kreft, psykiske lidelser, diabetes, kols og muskel- og skjelettsykdommer) overtatt denne rollen.”
s.11:”Psykisk helsearbeid i kommunene omfatter tiltak og tjenester til mennesker med psykiske vansker og lidelser, og deres familier og nettverk. Barn og unge er en viktig målgruppe.”
Kap1.3 Sentrale utfordringer, s. 13:
”Psykiske lidelser er en viktig årsak til nedsatt livskvalitet, sykefravær, uførhet og for tidlig død. En økende andel av legenes sykmeldinger skyldes psykiske lidelser. Psykiske lidelser er hovedårsak til nærmere en tredel av alle uførepensjoner i Norge og i OECD-området for øvrig. Angst, depresjon og rusrelaterte lidelser er de vanligste tilstandene som skaper mest lidelse. Verdens helseorganisasjon anslår at den samlede belastningen med uførhet og for tidlig død på grunn av depresjon øker. I 2020 vil sannsynligvis psykiske lidelser være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning i vestlige land.”
Post 72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus - Tverrfaglig spesialisert rusbehandling s.143
”Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Personer med rusmiddelproblemer har behov for og rett til tjenester kjennetegnet av god kvalitet og med riktig og tverrfaglig kompetanse, både på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten.”
Kap. 764 Psykisk helse, s. 201- 202
” Psykisk helsearbeid i kommunene og psykisk helsevern forutsettes å legge til rette for prosesser som styrker mestring og egenomsorg, funksjonsevne, samhandling og tilpasning i lokalsamfunnet. Å forebygge at vanlige livskriser utvikler seg til psykiske lidelser er i første rekke en utfordring for arbeidsliv, barnehage, skole, fritidsarenaer, idrettsmiljø mv. Tjenesteapparatet skal på sin side delta i og underbygge det forebyggende arbeidet, ved siden av tjenestens kurative- og støttefunksjoner. Psykisk helsearbeid i kommunene omfatter forebygging, diagnostikk og funksjonsvurdering, tidlig hjelp og behandling for øvrig, rehabilitering, oppfølging, psykososial støtte og veiledning samt henvisning til spesialisttjenesten. Her inngår også å inneha oversikt over den psykiske helsetilstanden til befolkningen i kommunen og over behovet for tiltak og tjenester. Psykisk helsearbeid utføres i helse- og sosialtjenesten og andre sektorer i kommunen.
For å oppnå et godt tilbud til brukerne er det viktig at kommunene har faglig kompetanse om psykisk helsearbeid. Psykisk helsearbeid er både et kunnskapsfelt og et praksisfelt, og omfatter også arbeid på systemnivå som forebygging, opplysningsvirksomhet og annet arbeid som motvirker stigmatisering og diskriminering. Psykisk helsevern består av sykehusfunksjoner, distriktspsykiatriske senter (DPS), psykisk helsevern for barn og unge (BUP) og privatpraktiserende spesialister. DPS har ansvaret for behandlingstilbudet på lokalsykehusnivå med spesialisert utredning og behandling. DPS skal tilby differensiert behandling poliklinisk, ambulant eller som dag- og døgnbehandling. DPS skal også bistå kommunehelsetjenesten med råd og veiledning
og ivareta kontinuiteten i spesialisthelsetjenesten, dvs. være veien inn og ut av psykisk helsevern (jf. omtale under kap. 732 og 734). Undersøkelser tyder på at om lag en sjettedel av den voksne befolkning til enhver tid har en psykisk lidelse og/eller et rusproblem. For om lag en fjerdedel av de 900 000 personene i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidsstyrken, er psykiske problemer en vesentlig årsak.
Psykiske lidelser er anslått å koste det norske samfunnet anslagsvis 70 mrd. kroner per år i form av trygde-, behandlings- og sosialutgifter. Flere undersøkelser tyder på at personer med alvorlige psykiske lidelser er blant de som har svakest tilbud i kommunene og dårligst levekår.
Depresjon, angst og rusmiddelmisbruk antas å bli de store framtidige samfunnsmessige utfordringene. Verdens helseorganisasjon antar at psykiske lidelser vil være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning i vestlige land i 2020. WHO vedtok i 2005 den første europeiske ministererklæring (European Declaration on Mental Health) på psykisk helsefeltet. Verdigrunnlag og overordnede mål for arbeidet med psykisk helse i Norge, herunder Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999–2008), samsvarer godt med føringene som WHO-ministererklæringen bygger på. WHO la i 2008 fram en rapport som viser at Norge har et tungt innslag av sengeplasser sammenliknet med resten av Europa. Sverige, Danmark, Finland og England har grovt regnet halvparten så mange døgnplasser som Norge. Psykiske problemer eller lidelser kan ramme de fleste, og behovet for hjelp vil variere fra person til person.
Mange arenaer i kommunen deler derfor ansvaret for å skape helsefremmende leve- og oppvekstvilkår som bidrar til en god psykisk helse i befolkningen. Psykiske plager kan være alt fra lettere depresjoner til alvorlige psykoser. Noen ganger kan kriser som dødsfall og ulykker, eller at man er i en vanskelig arbeids- eller familiesituasjon, gjøre at man blir syk. Mange vil få hjelp av familie eller nettverk mens en del vil ha behov for bistand fra enkelte kommunale tjenester, ofte i et begrenset tidsrom. Andre vil igjen ha behov for et mer omfattende tilbud fra psykisk helsetjeneste, omsorgs- og primærhelsetjenesten. Kommunene må derfor ha et differensiert tilbud både til voksne og barn og unge.”
Hovedutfordringer og prioriterte områder 2010 og framover, s.204 -205
”Psykisk helse skal ha høy prioritet selv om opptrappingsplanen for psykisk helse er avsluttet. De overordnede mål og verdigrunnlaget fra planen vil fortsatt ligge til grunn for regjeringens politikk. Tilrettelegging for selvstendighet, mestring av eget liv, tydelig brukerperspektiv, desentralisering, nærhet til tjenestene, kvalitet, arbeidsrettede tiltak og forebyggende arbeid vil stå som sentrale elementer i videre utvikling av tilbudet. Helse- og omsorgsdepartementet anser følgende
for å være de største utfordringene i årene som kommer:
- Forebygging og økt bevissthet om den psykiske helsens betydning på alle arenaer og sektorer.
- Styrke tilbud til personer som lider av angst og depresjoner.
- En sterkere kommunal tjeneste – et tydelig kommunalt psykisk helsearbeid og rusarbeid.
- Kvalitet i tjenesten med vekt på bruker- og pårørendeperspektiv, trygghet for brukerne, tilgjengelighet og kompetanseheving.
- Sikre at verdigrunnlaget for psykisk helsefeltet preger kultur og holdninger i tjenestene.
- Styrke samhandlingen både innen helse- og omsorgstjenesten og overfor andre sektorer
- Fullføre omstillingen av psykisk helsevern med styrking av og overføring av allmennfunk- sjoner til DPS, spissing av sykehusfunksjoner, redusert bruk av tvang og økt vekt på utadrettet arbeid, samarbeid og støtte til kommunale tjenester.
- Legge til rette for og utvikle gode og tilstrekkelige tjenester til personer med langvarige og sammensatte lidelser. For å understøtte kommunene i deres videreføring og videreutvikling av feltet, bidrar statlige myndigheter med ulike tiltak, jf. post 21, 60 og 72, bl.a.:Fylkesmannens rådgivere i psykisk helsearbeid bidrar med veiledning, oppfølging og kartlegging av det kommunale tjenestetilbudet.
- Særskilt rapportering på utvikling av psykisk helsearbeid
- Videreutvikle kvalitetsindikatorer.
- Faglig veiledning og informasjon fra sentrale myndigheter.
- Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid for voksne i kommunene (Napha) – skal videreutvikle faglig innhold i kommunalt psykisk helsearbeid.
- Regionsentrene for barn og unges psykiske helse skal prioritere arbeid med kompetanseutvikling i kommunal sektor.
- Tverrfaglig videreutdanning for høgskoleutdannet personell i psykososialt arbeid for barn og unge og en tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid.
Bevilgningene til psykisk helse på Helse- og omsorgsdepartementets område videreføres på om lag samme nivå i 2011. Regjeringen foreslår en aktivitetsvekst for hele spesialisthelsetjenesten for 2011 på om lag 1,3 pst., jf. kap. 732. En slik vekst forventes å gi økt pasientbehandling i 2011 også for psykisk helsevern. Kommunalt psykisk helsearbeid vil i hovedsak finansieres gjennom kommunes frie inntekter.
s. 205
”Arbeidet med prioriterte satsinger, herunder økt rekruttering av psykologer i kommunene og et styrket tilbud til personer med langvarig og sammensatt behov for tjenester videreføres, jf. post 60.”
Post 60 Psykisk helsearbeid, s.206
”Formål med posten er å bidra til utvikling og kvalitetsforbedring av psykisk helsearbeid i kommunene. For 2011 foreslås det bevilget midler til fem tiltaksområder:
- tilbud til mennesker med langvarige og sammensatte behov for tjenester
- rekruttering av psykologer i kommunene
- lønnstilskudd til kommuner
- storbysatsingen
- ny særreaksjon”
Rekruttering av psykologer i kommunene, s. 206 -207
” Formålet er å prøve ut ulike modeller for psykologers arbeid i kommunene. Det ytes tilskudd til ansettelse av psykologer i inntil tre år. Hittil har det bl.a. blitt rekruttert psykologer i tjenester som familiesenter/ familiens hus, helsestasjon, skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom, psykisk helsetjeneste for voksne eller som samlokalisering med fastlege. Det er etablert regionale nettverk for psykologer ansatt i kommuner for å understøtte formålet om å øke rekrutteringen og å beholde rekrutterte psykologer i kommunene. Modellutprøving av psykologer i kommunehelsetjenesten skal evalueres, med oppstart høsten 2010. 50 kommuner fikk støtte over denne ordningen i 2009. Mange av kommunene var medio august 2010 fortsatt i en rekrutterings- og ansettelsesprosess. Av 33 rapporter som var innkommet fra kommunene hadde 20 fått ansatt en psykolog.
I 2010 ble satsingen ytterligere styrket med 10 mill. kroner, til en samlet bevilgning på 30 mill. kroner. 21 nye søknader ble innvilget i 2010, fra 19 kommuner, en bydel og en samkommune. Midler til evaluering er overført til post 21. Bevilgningen til formålet foreslås styrket med 10 mill. kroner innenfor postens ramme, til sammen 40 mill. kroner. Bevilgningen vil gi rom for tilskudd til om lag 110 psykologer samlet.”