Harald Eias hjerneskvulp
Norske samfunnsforskere er dumme og ensporet, mens forskere alle andre steder, og spesielt i USA og England er smarte. Omtrent slik kan man oppsummere Harald Eias første forsøk på å bedrive hjernevask på det norske folk.
Når han omtrent midtveis i programmet med en påtatt oppgitthet kommer med utsagnet: ”Hvorfor kan ikke forskerne heller prøve å finne ut hva som er sant?”, synes jeg han er i overkant naiv, og så naiv kan han umulig være at han ikke lett kan svare på det spørsmålet.
Med bakgrunn fra akademia burde han selvsagt vite, og lett kunne formidle til det norske folk, at ingen forskere har som mål å finne svaret på alt som er ”sant” om et fenomen. For å forstå forskning må man vite at det arbeides innen ulike fagfelt med problemstillinger man ønsker å belyse eller svare på. Ut fra problemstillinger velges det en metode som er hensiktsmessig, og man får resultater som kan tolkes ut fra hypotesene man hadde da man startet. Det vet alle i akademia, og derfor burde Harald Eia vært opptatt av å formidle til seerne at forskning generelt alltid har en retning og kan gi svar på bare en liten del av et sakskompleks.
Eia gir med andre ord ikke seeren noen mulighet til å reflektere på egenhånd over det han viser. Han gir ikke seerne noe verktøy til å være kritisk til verken intervjuobjektenes eller hans egen agenda fordi han unngår og forteller seerne noe om hvordan forskning pågår, om begrensningene i forskningen, om mangfoldet, bredden og at det også finnes de som mener helt andre ting enn det han presenterer. Ikke heller gir han seerne noen informasjon om hvordan alle fag utvikles gjennom spissing av problemstillinger, og hvordan noe av motoren i mye forskning nettopp ligger i å motbevise hverandres resultater. Det er ingen som forsker på alt. Ingen har Svaret med stor ”S”. Men alle retningene og fagtilnærmingene bidrar til at vi stadig utvikler mer helhetlige forståelser av fenomener i verden. Det er ikke bare interaksjon, det er transaksjon; alt virker på alt. Innen psykologifaget er transaksjonsmodeller så selvsagte at de er grunnfagspensum. Debatten om det enten er arv eller miljø leser vi om i psykologiske historiebøker.
Når Eia forsøker å fremstille forskningen på noe så komplekst som kjønn som noe som handler om enten bare miljø eller om også biologi er en faktor så er det umulig å tolke dette nye prosjektet til Eia som noe annet enn enda et godt fordekt ironisk underholdnings prosjekt. Mest av alt fordi han lar seerne også her sitte uvitende om at denne enten-eller diskusjonen er en historisk anakronisme innen alle akademiske fag – selvsagt også i Norge.
Og dette er synd. Det norske folk hadde fortjent bedre. For i kjølvannet av dette litt hjelpeløse perspektivet forsvinner kanskje noen helt sentrale poenger som burde belyses; at forskere samarbeider for lite på tvers av fag og spesialiseringer, og setter seg muligens for lite inn i litteratur på andre områder enn sine egne. Eller at svært få forskere publiserer artikler som påviser at den retningen innen et fag de selv opplever de tilhører har tatt feil, enten de er samfunnsforskere fra Norge eller evolusjonspsykologer fra prestisjetunge Engelske universiteter.
Men jeg tror Harald Eia helt bevisst er unyansert. Og at han helt bevisst passiviserer publikums evne til å være kritisk til det han forsøker å selge inn gjennom sin hjernevask. Hadde han valgt å være nyansert, og å gjøre seerne kritiske hadde han jo ikke kunnet bedrive sitt subtile ironiske prosjekt videre. Da hadde nerven i hele hans hjernevask blitt borte.

Kommentarer
Harald Eias hjerneskvulp
23. mars 2010 01:56:42
Kjartan Halstvedt
Harald Eias hjerneskvulp
19. mars 2010 09:43:26
Tor Levin Hofgaard
Harald Eias hjerneskvulp
18. mars 2010 23:57:18
Marianne S. Ryeng
Harald Eias hjerneskvulp
09. mars 2010 13:19:26
Olav Nyttingnes
Harald Eias hjerneskvulp
04. mars 2010 17:10:41
Rolf Marvin Bøe Lindgren