Psykologisk lavterskeltilbud til befolkningen i et livsløpsperspektiv
Psykiske lidelser utgjør en av de største helsemessige samfunnsutfordringer i dag, og Verdens helseorganisasjon antar at psykiske lidelser vil være den viktigste årsak til sykdomsbelastning i vestlige land i 2020. Fra 1998-2008 hadde vi i Norge en Opptrappingsplan for psykisk helse, og evalueringsrapporten etterpå slo fast at de som ikke var gitt et godt tilbud var de med milde og moderate psykiske lidelser, de med rusproblemer og eldre med psykiske lidelser.
Etter psykologforeningens oppfatning er dette kritiske utfordringer som må løses i kommunehelsetjenesten. I tråd med dette vedtok Norsk psykologforenings landsmøte i 2007, og deretter i 2010, følgende hovedsatsingsområde for foreningen: ”Psykologisk lavterskeltilbud til befolkningen i et livsløpsperspektiv ”.
Mye er skjedd siden foreningen fattet dette vedtaket – og utviklingen går i positiv retning.
Psykologforeningen har de siste årene arbeidet systematisk overfor nasjonale helsemyndigheter og helsepolitikere for å påvirke beslutningsaktørene til å prioritere psykisk helse. Det har skjedd gjennom regelmessig kontakt med departement og direktorat, med Stortingets helsepolitikere, med Kommunenes Sentralforbund og andre relevante aktører, instanser og myndigheter.
Helsesenter for alle
Landsmøtevedtaket var en videreføring av flere års satsinger. Den langsiktige visjonen er formulert av psykologforeningens sentralstyre: Et ”Helsesenter for alle” i kommunene. Dette er det langsiktige hovedmålet vi mener bør være den organisatoriske rammen for psykologiske lavterskeltilbud. Helsesenteret må sørge for både forebygging, tidlig intervensjon, rask og god tilgjengelighet. Befolkningen har krav på like gode helsetjenester for psykiske problemer som for somatiske plager. Vi mener det vil være helt nødvendig å skape helhet og sammenheng i helsetjenestene.
Livsløpsperspektivet innebærer en erkjennelse av at det er ulike utfordringer og behov som må dekkes for barn og unge, for voksne og for den eldre del av befolkningen.
Kommunene har ansvar
Foreningen har lenge vært opptatt av å sikre at kommunene tar ansvar for psykiske helsetjenester, og følgelig er en robust og bærekraftig finansieringordning for psykologer i kommunene helt avgjørende. Derfor var det med stor tilfredshet vi kunne notere at en samlet Helsekomite i Stortinget høsten 2011 gikk inn for å be regjeringen utrede ordninger for finansiering av psykologer i kommunene.
I merknadene til Statsbudsjettet 2012 heter det: ” For å sikre befolkningen tilgang på nødvendig psykisk helsearbeid og at satsingen på psykologer i kommunale helsetjenester blir styrket, mener komiteen at regjeringen bør vurdere finansieringsordninger for psykologer i kommunen. For voksne bør kommunal egeninnsats, statlig stimulering og egenbetaling vurderes. Det forutsettes at psykologer er en integrert del av kommunale tjenester.”
Fra 1.januar 2012 har Norge fått en ny kommunal helse- og omsorgslov, som legger rammer for den såkalte Samhandlingsreformen. Samtidig fikk landet en folkehelselov som gir kommunene ansvar for helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid, helt i tråd med psykologforeningens ønsker. samhandlingsreformens hovedintensjon er å bedre samhandlingen mellom de ulike helsetjenestenivåer, og gi kommunene et utvidet ansvar for både forebygging, utredning, diagnostisering og behandling – der psykiske og somatiske lidelser er likestilt.
Den nye loven er imidlertid profesjonsnøytral. Foreningen var motstander av dette, ettersom det kun er leger og psykologer som kan diagnostisere psykiske lidelser, og alle kommuner er lovpålagt å ha legetjenester. Vi har påpekt at færre enn hver tredje kommune er i stand til å oppfylle lovkravet for psykisk helse, slik ny lov må forstås. I snitt finnes det ikke psykologer ansatt i to av tre kommuner, og det er sterkt bekymringsfullt.
Modellforsøket har bidratt til å rekruttere omlag 120 psykologer til kommunale helsetjenester.
Stimuleringsmidler til psykologer i kommunene
Våren 2008 begynte Psykologforeningen arbeidet med å forankre begrepet ”Psykologisk lavterskeltilbud” i Helsedirektoratets innsats for å styrke psykisk helsearbeid i kommunen. Resultatet foreligger i Helsedirektoratets anbefalte tiltak for å rekruttere og beholde psykologer i kommunene; "Psykologer i kommunene – barrierer og tiltak for økt rekruttering" (IS-1565,Helsedirektoratet 2008). Det har blant annet resultert i en tilskuddordning til kommuner som rekrutterer psykologer, og 130 millioner kroner er bevilget over statsbudsjettet de siste tre årene. Takket være disse midlene har 110 norske kommuner til nå ansatt kommunepsykolog. Disse stimuleringsmidlene fra helsemyndighetene har bidratt til å styrke gode og lett tilgjengelige tjenester, slik som ”Familiens hus”, familieteam, psykiske helseteam og kommunepsykologstillinger.
Det eksisterer med andre ord ulike modeller for psykisk helsearbeid i ulike kommuner. Våren 2012 er det satt i gang et evalueringsarbeid av effekten av de ulike modellene. Psykologforeningen har forventninger til denne gjennomgangen.
Foreningen har ment at organiseringen av psykologkompetansen er et suksesskriterium. Vi har ment at kompetansen må forankres slik at den blir spredd på tvers av sektorene og at den bygger opp under et helhetlig hjelpetilbud. Psykologen kan veilede ansatte i barnevern, PP-tjeneste og på helsestasjon i enkeltsaker, undervise ansatte i oppvekstsektoren og drive foreldreveiledning. Gevinsten er en felles faglig plattform for psykisk helse i kommunen og mer samhandling.
Men så lenge kommunene ikke har lovfestet plikt til å yte disse tjenestene, står de i fare for å bli kuttet når budsjettene blir trange. Kvaliteten på hjelpetilbudet blir avhengig av hvilken kommune man bor i.
Nye forventninger
Den nye loven om kommunale helse- og omsorgstjenester, som trådte i kraft 1.1.12, har tydeliggjort og skapt forventninger om hvilke tjenester befolkningen skal tilbys på kommunalt nivå. Kommunene får fra nå av ansvar for både utredning, diagnostisering og behandling av rus og letteres psykiske lidelser. Flertallet av kommunene har altså dessverre ikke ansatt psykologer som nettopp har kompetanse til å vurdere behovet for behandling og gi denne. I tillegg kan og skal psykologene samhandle med, og gi verdifull veiledning til, alle andre faggrupper som er i kontakt med folk som sliter, for eksempel lærere, helsesøstre, leger, barnevernsansatte .
I evalueringen etter Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) ble det slått fast at det fortsatt er et svakt tilbud til dem med lette og moderate lidelser og eldre mennesker i vårt land. Norske kommuner sliter med for lite fagkompetanse på en rekke områder, deriblant psykologtjenester. Det medfører menneskelige lidelser og det medfører økte kostnader i trygd, behandlings- og sosialutgifter.
Fagnettverk
Foreningen har videre, med støtte fra Helsedirektoratet, etablert viktige fagnettverk for psykologer i kommunene, gjennom regelmessig å arrangere både nasjonale og regionale samlinger. Tiltaket er ment å være rekrutteringsfremmende, bidra til å beholde ønsket arbeidskraft, samt forhindre faglig isolasjon kommunen. Fagnettverkene er blitt et sentralt møtested, der det skjer viktig erfaringsutveksling og faglig oppdatering i denne fasen der en ny rolle fro psykologer utvikles.
Hva vil vi?
Psykologforeningen mener det skal bli lett å få en samtale med en psykolog. Du skal kunne få det før du har blitt så plaget at du trenger spesialistbehandling på en poliklinikk. Du skal kunne ringe til et helsesenter i din kommune, bestille time og få psykologsamtale innen kort tid. Ingen henvisning skal være nødvendig.
For dem med god råd, eksisterer allerede dette tilbudet. Kan man betale 800-900 kroner timen, eller abonnere på ordninger gjennom Volvat eller andre private tjenester, kan man få psykolog på dagen. De som benytter denne typen tilbud opplever ofte å komme raskt tilbake i normalfungering på jobb, i det sosiale og i livet ellers. Norsk Psykologforening mener imidlertid det ikke bør være lommeboken din som avgjør om du skal få den hjelpen du ønsker, og som forskningen viser er best for deg.
Derfor ønsker vi at alle i Norge skal ha tilgang til et psykologisk lavterskeltilbud.
Kommentarer
Logg inn for å kommentere.