Psykolog når du trenger det

Kampen for å demme opp for en av de raskest voksende helseplagene i vesten, må først og fremst utkjempes i nærhet til befolkningen.

For dem som er opptatt av å bekjempe psykiske lidelser, sender statsbudsjettet for 2009 flere gledelige signaler. Regjeringen tar flere prinsipielle grep for å gjøre noe med det voksende omfanget av milde og moderate psykiske helseplager. Blant de viktigste er viljen til å forebygge gjennom nærhet til psykiske helsetjenester i kommunene og ved å legge til rette for enkel tilgang til psykolog uten forutgående henvisning.

Psykiske lidelser kan med god margin betegnes som en folkesykdom i Norge. Psykiske lidelser koster årlig samfunnet 40 milliarder kroner bare i trygdeutgifter, behandlingsutgifter og sosiale utgifter. En fjerdedel av de 900 000 personene i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidsstyrken, gjør det hovedsaklig på grunn av psykiske plager.

Psykisk sykdom er først og fremst en plage for dem som har dem, deres pårørende og venner. Psykiske lidelser som bli møtt tidlig i sykdomsutviklingen med god og profesjonell hjelp, har imidlertid gode muligheter for å slås tilbake før de utvikler seg til skade for pasienten og betydelige merkostander for samfunnet. Vi kan imidlertid ikke unnskylde oss med at vi ikke vet hva som hjelper. Vi vet at enkel tilgang til psykisk helsehjelp i 1.linjetjenesten reduserer medikamentbruk og bringer pasienten raskt tilbake i normalfungering. Vi vet at det er psykolog folk flest vil gå til med sine psykiske plager. Og vi vet at de som har hatt råd til selv å betale for et lavterskeltilbud, opplever hjelpen som effektiv.

I sommer presenterte Helsedirektoratet en egen tiltakspakke for økt rekruttering av psykologer i 1.linjen. Bakgrunnen er entydig dokumentasjon for at det psykiske helsetilbudet i kommunen ikke er godt nok, at fastlegene trenger et supplement til den tjenesten de kan gi, og at man må etablere lavterskel psykisk helsehjelp. I realiteten er anbefalingen fra direktoratet at man skal kunne oppsøke psykolog, uten å måtte gå innom fastlegen først. Selvsagt skal legen og psykologen samarbeide. Men det er neppe hensiktmessig at denne kategorien plager skal ”saksbehandles” før en behandler tar tak i dem. Lavterskel psykologtjenester er utprøvd både i Lørenskog, Skedsmo og Bærum. Erfaringene er gode. Tilbudet blir svært godt mottatt av befolkningen, fastlegene er positive og ventelistene i spesialisthelsetjenesten er blitt kortere.

I budsjettforslaget for 2009 foreslår Helse- og omsorgsdepartementet konkrete tiltak for å rekruttere flere psykologer til 1.linjetjenesten. I første omgang avsettes 20 millioner til rekrutteringstiltak. 20 millioner fungerer som tydelig startsignal for en reell endring i holdning til hva som skal til for å hjelp mennesker med milde psykisk plager. Det monner mindre hvis man virkelig vil gi muskler til bekjempelse av psykiske lidelser. Mange brikker må på plass, og det må tenkes langsiktig. Et viktig skritt blir å utarbeide en strategi for å øke utdanningskapasiteteten for psykologer ved norske universiteter.

Norsk Psykologforening vil at den som trenger det skal skal få tilbud i kommunen av et helsesenter for alle. Vedkommende skal kunne ringe eller oppsøke dette senteret, få hjelp av psykolog, lege, sykepleier, jordmor eller annet helsepersonell uten byråkratiske rutiner, og uten å måtte gjenta din historie mange ganger før man faktisk møter den man skal få behandling av. Et slikt helsesenter bør etableres der folk flest oppholder seg, eksemplevis i tlknytning til en fotballbane eller på IKEA. Det viktige er at tilbudet finnes nær deg, er synlig og oppfordrer til kontakt. Bare på denne måten tror vi at vi kan få til et reelt lavterskeltilbud. Med årets statsbudsjett er det tatt viktige skritt, men vi har et godt stykke igjen før vi er i mål.