Har veileder taushetsplikt overfor psykologens arbeidsgiver når det under veiledning, avdekkes vedvarende dårlig fagutøvelse?

Veiledning har ikke bare til hensikt å bidra til utviklingen av psykologen. Veiledning er også en del av sykehusets kvalitetssikring av utredning og behandling pasientene får. Ved alvorlige tilfeller har man sannsynligvis en informasjonsplikt overfor sykehuset, og ikke bare en informasjonsrett. Aktivitetsretten og aktivitetsplikten er hjemlet i helsepersonelloven § 17.

I Rettsdata kommenterer Anne Kjersti Befring og Bente Ohnstad dette: ”Det er tilstrekkelig at forholdet innebærer en mulig fare; det er ikke nødvendig at skade har inntrådt. ”Fare for pasientens sikkerhet” skal i henhold til helsepersonellovens forarbeider tolkes strengt og innebærer at forholdet må være av en slik art at det er påregnelig/sannsynlig at pasientens helsetilstand kan forverres eller at pasienten påføres skade … Det kan også være enkeltpersoner som på bakgrunn av manglende personlige eller faglige kvalifikasjoner representerer en alvorlig fare for pasientens sikkerhet, for eksempel på bakgrunn av psykiske lidelser, rusmiddelmisbruk, manglende oppdatering av faglige kvalifikasjoner eller vilje til å innrette seg etter egne kvalifikasjoner.”

Dersom ikke sykehuset gjør noe etter at man har sagt fra, har man plikt til å melde fra til Helsetilsynet.