Tar et oppgjør med profesjonsnøytraliteten

Under tittelen En ambisiøs helselov, men hva er virkemidlene? påpeker Tor Levin Hofgaard at departementet i lovforslaget har ”…fraveket profesjonsnøytraliteten utelukkende for den profesjonen som har spesiell kompetanse på somatikk. Fastlegen både ønsker og trenger et nært samarbeid med psykolog, og dette bør loven tilrettelegge for.”

Hofgaard viser i Dagens Medisin til at det i dag er i overkant av 200 psykologer ansatt i helse- og sosialtjenestens førstelinje; altså en halv psykolog per kommune. Til sammenligning er det om lag 4500 fastleger og nesten like mange fysioterapeuter. ”I dag har vi god kunnskap om hva som skal til for å yte effektiv psykisk helsehjelp. Denne kunnskapen må omsettes i et krafttak for å bygge opp robuste, stabile tjenester i kommunene for å bekjempe psykiske lidelser, en av våre største folkehelseutfordringer”, skriver han.

I debattinnlegget Psykiske lidelser er vår tids største helseutfordring påpeker han i Kommunal Rapport at psykiske lidelser lett havner i skyggen av somatikken: ”Somatikken er det mange som tar ansvar for, og disse pasientene har lenge hatt loven på sin side. Men mennesker som er rammet av psykiske lidelser har hittil ikke hatt lovfestet rett til tilsvarende god helsehjelp. Den nye loven må ivareta personer med milde til moderate angstlidelser og depresjoner med lik stor selvfølgelighet som at de som har lungebetennelse får behandling i hjemkommunen”, skriver han.

Hofgaard mener organisering av psykologkompetansen er et suksesskriterium: Kompetansen må forankres på en måte som sørger for at den blir spredd på tvers av sektorene og bygger opp under et helhetlig hjelpetilbud. Psykologen kan veilede ansatte i barnevern, PP-tjeneste og på helsestasjon i enkeltsaker, undervise ansatte i oppvekstsektoren og drive foreldreveiledning, fremholder han i Kommunal Rapport.

Gå til omtale av Psykologforeningens høringsuttalelse om ny kommunal helse- om omsorgslov.

Kommentarer