Fortsatt høy barriere for helsehjelp til papirløse

Publisert: 09.12.10 - Sist endret: 17.12.10

Av: Per Halvorsen

Forskriftsendringen som skal gjøre det enklere for personer uten lovlig opphold å få helsehjelp, imøtekommer ikke behovene til dem med psykiske lidelser. – Terskelen vil fortsatt være for høy for å kunne få relevant hjelp. Det mener Karl Eldar Evang, Psykologforeningens representant i ressursgruppen som er tilknyttet det frivillige helsetilbudet for papirløse migranter.

Endringen vil blant annet innebære at psykisk ustabile personer uten lovlig opphold og som kan være farlige, skal ha rett til helsehjelp i form av psykisk helsevern.

Evang mener avgrensingen i den foreslåtte forskriften er for streng, og at det er stor fare for at endringene ikke får noen praktiske konsekvenser for papirløse med psykiske vansker.

Gå til Helse- og omsorgsdepartementets pressemelding om forskriftsendringene.

- Først når man er en fare for seg selv eller andre, vil man ha rett til hjelp. Dermed snur man rådende helseprinsipper på hodet. De tilsier jo at det er viktig å komme inn så tidlig som mulig med kvalifisert hjelp så man unngår at sykdommene utvikler seg i mer alvorlig retning, sier han.

Evang er ikke minst bekymret for hvordan den trange porten inn til hjelp kan gå ut over barn av dem som trenger psykisk helsehjelp.
- Vi har i dag masse kunnskap om hvilke belastninger det kan være for barn som vokser opp i familier der psykiske lidelser får anledning til å utvikle seg i alvorlig retning fordi det ikke gripes inn tidsnok, påpeker han.

I 2009 ble det opprettet et eget helsesenter for papirløse migranter, dvs. migranter uten lovlig opphold i Norge. Statistisk Sentralbyrå anslår antallet til 18 000. De har ifølge loven hatt begrenset rett til nødvendige helsetjenester, og har vært avhengig av frivillig innsats fra helseprofesjonene.

Sentralstyret i Norsk Psykologforening går inn for at psykologer kan melde seg til frivillig innsats for papirløse migranter.