- Uvisshet en stor psykisk belastning for papirløse
Publisert: 20.01.11 -
Sist endret: 15.03.11
Av: Per Halvorsen
Hvilke psykologiske konsekvenser kan følge av myndighetenes behandling av papirløse migranter? Vi har spurt stipendiat i klinisk voksenpsykologi Joar Øveraas Halvorsen ved Psykologisk institutt, NTNU. Halvorsen er medlem av
Psykologforeningens menneskerettighetsutvalg.
- Vi vet at stressende forhold i omgivelsene som er uforutsigbare og utenfor vår kontroll, kan ha stor innvirkning på utvikling av psykiske helseplager, sier han.
Han sier at vedvarende uvisshet om eller når man kan bli uttransportert av landet, kan innebære belastninger som kan medføre alvorlige psykiske helseplager. Det samme kan mangel på kontroll over egen fremtid eller skjebne.
Halvorsen viser til regimet utlendingsmyndighetene pålegger Marie Amelie og andre som venter på uttransportering.
- Å måtte møte opp hos politiet hver dag med ferdig pakket koffert, er ikke bare potensielt psykologisk skadelig. Det kan også til en viss grad også betraktes som en metode for å kunne undertrykke, skremme og kontrollere.
Han understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag om noen fellestrekk ved papirløse migranters situasjon.
Han gjør også oppmerksom på spesielle sider ved asylintervjuet: For å bli innvilget opphold i Norge må det som hovedsak sannsynliggjøres at asylsøkeren har en velgrunnet frykt for forfølgelse og/eller overgrep hjemlandet. Det innebærer at det er en reell mulighet for at vedkommene vil bli utsatt for alvorlige menneskerettighetsbrudd ved en eventuell retur. En viktig del av denne vurderingen er asylintervjuet, hvor asylanten intervjues om hvorfor vedkomne frykter forfølgelse og/eller overgrep.
- Vi har i dag en god del kunnskap om hvilke faktorer som kan påvirke asylsøkerens rapportering av overgrep og menneskerettighetsbrudd til utlendingsmyndighetene. Faktorer som kan vanskeliggjøre slik rapportering ved asylintervjuet, er en hukommelse som bare forsyner bevisstheten med biter av de traumer man ha vært utsatt for, skam for det man har gjennomlevd og unngåelse av og redsel for myndighetspersoner. Forskning har for eksempel funnet at asylsøkere som har overlevd grove seksuelle overgrep, ikke rapporterer dette ved asylintervjuet. Slike faktorer kan altså utgjøre en risiko for asylsøkerens rettssikkerhet, sier Joar Øveraas Halvorsen.
Kommentarer