Hovedsatsingsområdet:

Psykologisk lavterskeltilbud til befolkningen i et livsløpsperspektiv

Fra 1998-2008 hadde Norge en Opptrappingsplan for psykisk helse. Evalueringsrapporten etterpå slo fast at de med milde og moderate psykiske lidelser, de med rusproblemer og eldre med psykiske lidelser ikke hadde fått tilfredsstillende tilbud, og dermed hadde de heller ikke nytt godt av opptrappingsplanen.

Etter Psykologforeningens oppfatning er dette kritiske utfordringer som må løses i kommunehelsetjenesten. Derfor vedtok Norsk psykologforenings landsmøte i 2007, og på nytt i 2010, følgende hovedsatsingsområde: Psykologisk lavterskeltilbud til befolkningen i et livsløpsperspektiv ”.

Helsesenter for alle

Landsmøtevedtaket var en videreføring av flere års satsinger. Den langsiktige visjonen er formulert av psykologforeningens sentralstyre: Et ”Helsesenter for alle” i kommunene. Helsesenteret bør være den organisatoriske rammen for psykologiske lavterskeltilbud. Helsesenteret må sørge for både forebygging, tidlig intervensjon, rask og god tilgjengelighet. Befolkningen har krav på like gode helsetjenester for psykiske problemer som for somatiske plager. Vi mener det vil være helt nødvendig å skape helhet og sammenheng i helsetjenestene.

Livsløpsperspektivet innebærer en erkjennelse av at det er ulike utfordringer og behov som må dekkes for barn og unge, for voksne og for den eldre del av befolkningen.

Kommunene har ansvar

Fra 1.januar 2012 fikk landetet en ny kommunal helse- og omsorgslov, som legger rammer for den såkalte Samhandlingsreformen. Samtidig fikk vi en folkehelselov som nettopp gir kommunene ansvar for helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid, helt i tråd med Psykologforeningens vedtak. Samhandlingsreformens hovedintensjon er å bedre samhandlingen mellom de ulike helsetjenestenivåer, samt å gi kommunene et utvidet ansvar for både forebygging, utredning, diagnostisering og behandling – der psykiske og somatiske lidelser er likestilt.

Den nye loven er imidlertid profesjonsnøytral. Foreningen er kritisk til dette, ettersom det kun er leger og psykologer som kan diagnostisere psykiske lidelser, og alle kommuner er lovpålagt å ha legetjenester. Vi har påpekt at færre enn hver tredje kommune er i stand til å oppfylle lovkravet for psykisk helse, slik ny lov må forstås. I snitt finnes det ikke psykologer ansatt i to av tre kommuner, og det er sterkt bekymringsfullt.

Modellforsøket har bidratt til å rekruttere omlag 120 psykologer til kommunale helsetjenester.

Modellforsøkene

Foreningen har vært opptatt av å sikre at kommunene tar ansvar for psykiske helsetjenester, og følgelig er en robust og bærekraftig finansieringordning for psykologer i kommunene helt avgjørende. Derfor var det med stor tilfredshet vi kunne notere at en samlet Helsekomite i Stortinget høsten 2011 gikk inn for å be regjeringen utrede ordninger for finansiering av psykologer i kommunene.

I merknadene til Statsbudsjettet 2012 heter det: ” For å sikre befolkningen tilgang på nødvendig psykisk helsearbeid og at satsingen på psykologer i kommunale helsetjenester blir styrket, mener komiteen at regjeringen bør vurdere finansieringsordninger for psykologer i kommunen. For voksne bør kommunal egeninnsats, statlig stimulering og egenbetaling vurderes. Det forutsettes at psykologer er en integrert del av kommunale tjenester.”

Stimuleringsmidler til psykologer i kommunene

Våren 2008 begynte Psykologforeningen arbeidet med å forankre begrepet ”Psykologisk lavterskeltilbud” i Helsedirektoratets innsats for å styrke psykisk helsearbeid i kommunen. Resultatet foreligger i Helsedirektoratets anbefalte tiltak for å rekruttere og beholde psykologer i kommunene; "Psykologer i kommunene – barrierer og tiltak for økt rekruttering" (IS-1565,Helsedirektoratet 2008). Det har blant annet resultert i en tilskuddordning til kommuner som rekrutterer psykologer, og 160 millioner kroner er bevilget over statsbudsjettet de siste tre årene. Takket være disse midlene har 110 norske kommuner til nå ansatt kommunepsykolog. Disse stimuleringsmidlene fra helsemyndighetene har bidratt til å styrke gode og lett tilgjengelige tjenester, slik som ”Familiens hus”, familieteam, psykiske helseteam og kommunepsykologstillinger.

Det eksisterer med andre ord ulike modeller for psykisk helsearbeid i ulike kommuner. Våren 2012 kom evalueringsrapportene etter modellforsøkene. Foreningen har ment at organiseringen av psykologkompetansen er et suksesskriterium. Vi har ment at kompetansen må forankres slik at den blir spredd på tvers av sektorene og at den bygger opp under et helhetlig hjelpetilbud. Psykologen kan veilede ansatte i barnevern, PP-tjeneste og på helsestasjon i enkeltsaker, undervise ansatte i oppvekstsektoren og drive foreldreveiledning. Gevinsten er en felles faglig plattform for psykisk helse i kommunen og mer samhandling.

Men så lenge kommunene ikke har lovfestet plikt til å yte disse tjenestene, står de i fare for å bli kuttet når budsjettene blir trange. Kvaliteten på hjelpetilbudet blir avhengig av hvilken kommune man bor i.

Nye forventninger

Den nye loven om kommunale helse- og omsorgstjenester, som trådte i kraft 1.1.12, har tydeliggjort og skapt forventninger om hvilke tjenester befolkningen skal tilbys på kommunalt nivå. Kommunene får fra nå av ansvar for både utredning, diagnostisering og behandling av rus og letteres psykiske lidelser. Flertallet av kommunene har altså dessverre ikke ansatt psykologer som nettopp har kompetanse til å vurdere behovet for behandling og gi denne. I tillegg kan og skal psykologene samhandle med, og gi verdifull veiledning til, alle andre faggrupper som er i kontakt med folk som sliter, for eksempel lærere, helsesøstre, leger, barnevernsansatte .

I evalueringen etter Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) ble det slått fast at det fortsatt er et svakt tilbud til dem med lette og moderate lidelser og eldre mennesker i vårt land. Norske kommuner sliter med for lite fagkompetanse på en rekke områder, deriblant psykologtjenester. Det medfører menneskelige lidelser og det medfører økte kostnader i trygd, behandlings- og sosialutgifter.

Fagnettverk

Foreningen har videre, med støtte fra Helsedirektoratet, etablert viktige fagnettverk for psykologer i kommunene, gjennom regelmessig å arrangere både nasjonale og regionale samlinger. Tiltaket er ment å være rekrutteringsfremmende, bidra til å beholde ønsket arbeidskraft, samt forhindre faglig isolasjon kommunen. Fagnettverkene er blitt et sentralt møtested, der det skjer viktig erfaringsutveksling og faglig oppdatering i denne fasen der en ny rolle fro psykologer utvikles.

Hva vil vi?

Psykologforeningen mener det skal bli lett å få en samtale med en psykolog. Du skal kunne få det før du har blitt så plaget at du trenger spesialistbehandling på en poliklinikk. Du skal kunne ringe til et helsesenter i din kommune, bestille time og få psykologsamtale innen kort tid. Ingen henvisning skal være nødvendig.

For dem med god råd, eksisterer allerede dette tilbudet. Kan man betale 800-900 kroner timen, eller abonnere på ordninger gjennom Volvat eller andre private tjenester, kan man få psykolog på dagen. De som benytter denne typen tilbud opplever ofte å komme raskt tilbake i normalfungering på jobb, i det sosiale og i livet ellers. Norsk Psykologforening mener imidlertid det ikke bør være lommeboken din som avgjør om du skal få den hjelpen du ønsker, og som forskningen viser er best for deg.

Derfor ønsker vi at alle i Norge skal ha tilgang til et psykologisk lavterskeltilbud.

Kommentarer

Logg inn for å kommentere.