Forsikring for psykologer

Risikoen for at huset ditt skal brenne er veldig liten, men dersom det skjer, så er det store verdier som går tapt. Har du husforsikring, så får du tapet dekket. Forsikringsselskapet får penger for å dekke ditt tap, ved at mange andre betaler på en forsikring som de (heldigvis) ikke får bruk for. Forsikringer er en kollektiv fordeling av risiko. Det er imidlertid for sent å tegne forsikring når du har behov for en utbetaling (huset står i brann). Forsikring må tegnes mens du ennå tror (håper) at du ikke vil få bruk for den. Enkelte typer forsikringer krever derfor en viss konsentrasjon for å bli motivert for å tegne dem i tide. Det er dessverre mange som har dyre forsikringer for gjenstander av begrenset verdi (eks. forsikrede billige sykler eller enkle fotoapparater), men ikke viktige forsikringer som innboforsikring og uføreforsikring.

For konkrete forsikringstilbud, se medlemsrådgiveren . Der finner du forsikringstilbud for medlemmer av Norsk Psykologforening.

Hva bør en student ha av forsikringer:

• Innboforsikring! Billig premie for studentmedlemmer. Du har store verdier på hybelen (klær, sportsutstyr, bøker, etc)
• Helårs reiseforsikring
• Uføreforsikring (foreningsgruppeliv. Studentmedlemstilbud)
• Bilforsikring? – ansvar og kasko

Hva bør en ung psykolog ha av forsikringer:

• Psykologforeningens fagansvarsforsikring
• Innboforsikring
• Helårs reiseforsikring (bør også dekke tjenestereiser?)
• Uføreforsikring (foreningsgruppeliv)
• Bilforsikring – ansvar og kasko
• Villaforsikring
• Hytteforsikring + innboforsikring i hytte
• Båtforsikring
• Andre spesielle verdigjenstandsforsikringer
• Alders-pensjonssparing? (særlig dersom senere skulle bli privatpraktiserende)

Hvilke forsikringer bør den privatpraktiserende ha:

Som for en ung psykolog, og i tillegg:

Nødvendig:

• Uføreforsikring (vanligvis etter ett til to års uførhet
• Norsk Pasientskadeerstatning (lovpålagt)
• Kontorforsikring (av innbo med mer)
• OTP (obligatorisk tjenestepensjon)

Bør:

• Sykeavbruddsforsikring (for inntektstap det første året en er syk. Prisspørsmålet gjør det mest aktuelt med 2-4 ukers karenstid før utbetaling starter).
• Alders-pensjonssparing, for eksempel Individuell Pensjonssparing etter Skattelovgivingen (IPS, max 15.000 per år).

Ved sykdom hos selvstendig næringsdrivende utbetaler folketrygden 60% av tidligere inntekt, maksimum inntekt 6G (6x 70.000kr=420.000. 60% av 420.000=252.000 maksimum i sykepenger). Med andre ord lavere inntekt samtidig som den næringsdrivende i stor grad beholder utgiftene i praksisen (kontorleie, etc). De 16 første dagene gir ikke folketrygden utbetalinger til næringsdrivende (arbeidsgiverperioden). Vær særlig oppmerksom på forsikringsbehovet for de som reduserer sin stilling i det offentlige og kombinerer med å drive deltids næring. (Egen artikkel under utarbeidelse).

Uføreforsikring dekker uførhet som følge av både sykdom og ulykke. De fleste blir uføre p.g.a. sykdom. En uføreforsikring koster derfor mer enn en ulykkesforsikring. En billig forsikring har begrenset verdi når den ikke dekker det som mest sannsynlig oppstår.

Alders-pensjonssparing: Folketrygdens maksimale utbetaling av alderstrygde er p.t. ca 250.000 som pensjonist. For de som er offentlig ansatte kommer i tillegg tjenestepensjonen (den ansatte trekkes 2 prosent av lønnen. I tillegg betaler den offentlige arbeidsgiveren mer, slik at samlet kostnad er 12-15% av bruttolønn). Heltids offentlig ansatte er garantert minst 66% av sluttlønn i alderspensjon (folketrygd + tjenestepensjon). Den næringsdrivende må selv på ulikt vis spare for å komme opp i en tilsvarende pensjon.

Etter lov om Obligatorisk Tjenestepensjon (OTP) kan næringsdrivende avsette inntil 4% av inntekt mellom 1 og 12 G i en egen frivillig OTP (se egen artikkel om OTP). OTP avsetningen trekkes fullt ut fra som utgift i regnskapet og er sterkt å anbefale, også skattemessig. Men OTP gir ikke alene stor nok avsetning for å komme opp mot hva offentlig ansatte har i tjenestepensjon. I tillegg til OTP kan det tegnes egen personlig IPS-avtale. IPS-ordningen innebærer p.t. en relativt sterk beskatning, og er p.t. en noe omdiskutert ordning rent økonomisk vurdert. Dette kan raskt endre seg. Uansett bør det vurderes ulike måter å spare slik at en har ekstra midler ved pensjonering, enten dette er i IPS, eiendomsinvestering, banksparing, aksjeinvestering eller annet. Den viktigste måten å forberede alderdommen økonomisk er imidlertid fremdeles å ha minst mulig gjeld ved pensjonering.